Kleif-Sverre

Jeg heter Kleif-Sverre og er en trivelig kar fra Indre Bærum.

Litt om meg :

Etter at jeg mistet jobben som skopusser forlot min kone meg for en tysk pølseselger og stakk av med di 8 ungene mine, så nå lever jeg ensomhetens dager sammen med min 96 år gamle mor i en 14 kvadrats leilighet midt i sentrum.
Jeg har lenge ønsket å finne en ny kjærlighet, men det er visst ikke så lett etter at jeg fikk diagnosen manisk depresiv.
Men nå har jeg endelig tatt motet til meg og begynt letingen på den rette for meg.

Mine Hobbyer :

Jeg er veldig glad i hekling og håndarbeid, og annet innearbeid siden jeg ett fobi mot frisk luft.
Men med en gang trygden kommer inn på konto så er jeg ekstremt glad i å sløse pengene bort på leirfigurer og frimerker.

Som du sikkert har fattet, eller burde ha fattet. Så er dette en kontaktannonse for å finne den rette for meg.
Så hvis du er tynn, pen, barmfager, glad i sex, hyggelig, snill og sjarmerende, så er det bare å sende en beskjed i postkassen eller gjesteboken.

Mvh. Kleif-Sverre.

Bare tull!

Jeg spiste en sopp en gang den gikk ikke noe fort på bilbanen fordi jeg skulle snakke med en gammel kjenning som ikke har bart den mistet han når han var på båtur I fjellene på Tibet den gangen så brakk han 4 nesebein og fikk strekk I lyskestrekken som ligger ved venstre membran på den økologiske sia av fottballbanen til go-kart kjøreren som ikke hadde noe sko på seg fordi han hadde mistet dem på trikken som kjørte fra byen på en vindfull stormdag en dag i mai når katten til Nils skulle gå av ved svingen kom en gammel mann med store problem som handlet om hvorfor grisen til Geir ikke fikk være med på langtur til skolen fordi han hadde spist is på rommet sitt uten å tørke gjørma av døra som hadde blitt kastet på hunden for mange måneder siden og da ble ikke mammaen til Linda noe glad for hun hadde spist så mye kake at hun måtte sy en duk mens hun stupte kråke.

When life gives you lemons...

Some people say; When life gives you lemons. You make lemonade.
And then I started thinking. Why the hell would this life give me lemons in the first place. And is it my life they mean? Have I given myself these lemons? And if so, why would I give myself some useless lemons? I don't even like lemonade! I'd rather give myself something I need, something I can enjoy, and then I came up with a much better saying; When life gives you beer, you drink it. That would work much better. So fuck those fucking lemons!